17. november 2008

Bygge hus? Famann.no er en tjeneste å stole på

Fagmann.no har som mål å sikre deg en trygg handel. Her får du vite hva du skal se etter før, under og etter at du har bygd din bolig, pusset opp bad eller kjøpt ny baderomsløsning. Slik du unngår useriøse håndverkere og kostnadsdrivende hendelser.

Jeg fikk et tips fra en i byggbransjen om en tjenesten på nettet da jeg skulle bygge hus. Fagmann.no inneholdt byggeskjema, gode forbrukerguider og veiledende artikler, kontrakter med forklaringer (som jeg selvsagt kunne laste ned direkte), skjemaer og søkedatabase over autoriserte håndverkere med mesterbrev og andre godkjenninger.

Håndverkerne var alle;

  • Registert i Brønnøysundsregistrene med eget organisasjonsnummer.
  • De var godkjent for ansvarsrett av Statens Byggtekniske Etat.
  • De hadde alle personer som var autorisert/sertifisert innenfor faget.
    (For eks var bransjen bad og våtrom måte de; være i mesterregisteret OG "Godkjent bedrift" av FFV
  • Bedriften måtte også ha levert godkjent regnskap i henhold til norsk regnskapsplikt siste 2 år. Det siste føltes trygt for meg så slapp jeg konkursryttere.

Skal du bygge hus, pusse opp bad eller baderomsløsninig så var det var mange bransjer i katalogen til Fagmann.no – Bygge hus å søke blant som arkitekt, byggmester, blikkenslager, rørlegger, låsesmed, bad og våtrom, baderomsløsning, anleggsgartner, tømrer, snekker, elektriker, varmepumpe, takarbeid, takstmann, osv i byer som Oslo, Bergen, Trondheim og hele Norge. Over 10.000 registrerte bedrifter var det også.

Du finner også mye om håndverkertjenesteloven på Fagmann.no.

Håndverkertjenesteloven gjelder avtaler om utføring av tjenester hvor tjenesteyteren er en yrkesutøver, og tjenesten er til personlig bruk for forbrukeren og hans husstand eller omgangskrets.

Loven gjelder avtaler om arbeid på ting eller fast eiendom, unntatt arbeid i forbindelse med nybygging av bolighus, og annet arbeid som utføres kort tid etter og i sammenheng med nybygging (se eget kap. om boligbygging). Det kan ikke avtales vilkår som er dårligere for forbrukeren enn det som følger av loven.

Prøv og kom til enighet.

Det er alltid greit i et en sak hvor flere parter er involvert, at man i samråd prøver å komme til en enighet til løsning av situasjonen. Dersom du trenger hjelp til å reklamere kan Forbrukerportalens klageveileder KLIKK & KLAG være nyttig. Her finnes en rekke standard klagebrev som du kan fylle ut og sende til de eller den som har levert den aktuelle håndverkertjenesten som du er misfornøyd med.

Hvis dere ikke blir enige, kan du ringe Forbrukerrådet. Forbrukerrådet er pålagt å megle i tvister som gjelder håndverkertjenester. Dersom dere fortsatt ikke kommer til en løsning, kan saken begjæres inn for Forbrukertvistutvalget for prøving der. Forbrukertvistutvalgets vedtak er bindende for partene. Er en av partene misfornøyd med vedtaket i Forbrukertvistutvalget, kan det reises sak for domstolene.

Eksterne nettsider; Fagmann.no – Bygge hus

29. september 2008

Finn norges beste studentrabatter

Er du også student? Da er denne siden noe for deg: Studentrabatt. Jeg kom over siden tidligere i dag å fant en rekke gode tilbud på siden blant annet studentrabatt hos Apple og Dell. Siden drives av studenter, noe som gir siden mer troverdighet.

Siden har per i dag en god del rabatter for Nordland og Tromsø, men det ser ut til at det blir lagt til studentrabatt flere ganger i døgnet slik at hele lande bør være dekket i løpet av kort tid.

Siden er absolutt verd et besøk. Studentrabatt

25. mai 2008

Bare en av tre vet hvilken rente de har på boliglånet


Bare en av tre vet nøyaktig hva renten er på lånet sitt. Og det var flere blant de eldste enn de yngste som visste hva boliglånsrenten deres. Det viser en undersøkelse, som nylig ble utført av Visendi for klikk.no.

Sidsel Sodefjed Jørgensen, forbrukerøkonom ved DnB Nor, er ikke overrasket over at mange ikke vet nivået på boliglånsrenten.

- Økonomisk interesse og bevissthet øker ofte med alderen. Ettersom renten har gått opp med små og hyppige skritt, har nok mange mistet oversikten over eksakt rentenivå akkurat nå. Norges Bank har satt opp renten 15 ganger siden mai 2005.

Hun tror dette henger sammen med at man tradisjonelt får bedre økonomi jo eldre man blir. Mange opplever å få økonomisk bevissthet parallelt med større valg- og handlefrihet.

- I en etableringsfase har man mindre valgfrihet og aksepterer i større grad betingelsene man tilbys. Så bruker man tiden på helt andre ting, sier Jørgensen og legger til at hun likevel opplever at de fleste vet cirka hva rentenivået er.

Unge har vanskelig økonomi

Camilla Raudberget (40) fra Vålerenga i Oslo vet omtrent renten på boliglånet sitt.

- Jeg tror det er 7,5 nå på husbanklånet mitt. Det er altfor mye, sier Raudberget.

Hun tror årsaken til at mange unge ikke vet nivået på boliglånsrenten er at økonomien er så vanskelig i utgangspunktet. Og da kan det være fristende å stikke hodet i sanden fordi de ikke orker å forholde seg til det. Rentenivået er så høyt og derfor er det vanskelig å ha kontroll på økonomien sin.

- Og så tror jeg ikke de har lært seg å leve nøkternt. Jeg tror det er snakk om en generasjonskløft, en forskjell på generasjoner, sier hun.

Eldre mer gniene

Frode Nerdal (60) er bosatt i Oslo, men kommer opprinnelig fra Mo i Rana. Han har hatt lån i Husbanken i så mange år at han nesten har glemt at han har det.

- Vet du hva renten på boliglånet ditt ligger på?

- Har ikke peiling, kanskje omkring 5 %. Jeg er såpass gammel at jeg er oppvokst med renter på et helt annet nivå. Det var oppi 12-13 % i 1982-83 tror jeg.

Da han skulle kjøpe sin første skinnjakke måtte han bruke en 14-dagers lønning. I dag har det blitt billigere med klær, og de unge er ofte mindre nøysomme med pengene sine.

- De eldre er nok mer gniene. De er oppvokst i en annen tid.

Nordlendingene gir blaffen

Ifølge undersøkelsen er det flere fra Sør-Østlandet enn de som er bosatt i Nord-Norge som kjenner nivået på boliglånsrenten sin med pluss/minus et kvart prosentpoeng.

Frode Nerdal, som selv er nordfra, syntes ikke dette virker usannsynlig.

- Nordlendingene gir blaffen, sier han med et stort flir. Jeg er nordlending selv, og jeg tror vi har et litt mer avslappet syn på tilværelsen.

Jørgensen i DnB NOR er derimot litt mer overrasket over dette resultatet. Hun syntes det er interessant, man rart at det skal være noen forskjell mellom sør og nord. I jobben er hun i kontakt med personer over hele landet, og hennes erfaring er at det ikke er geografiske forskjeller i interessen for privatøkonomi.

- Det kan ha noe å gjøre med at boligprisnivået generelt er høyere i Sør-Norge enn i Nord-Norge. Men egentlig synes jeg ikke det virker sannsynlig at man skal ha mer bevissthet i forhold til renten på boliglånet i sør enn i nord, sier hun.

Dyrere boliger i sør

Camilla Raudberget tror årsaken til at folk er mer bevisste på rentenivået i sør har med utgiftsnivået å gjøre.

- I Oslo er prisene så innmari høye, mens lønningene kanskje ikke er tilsvarende høye. Det gjør at det blir vanskelig å betale, man har mindre marginer. Det er mange flere her som har lånt seg fattig fordi boligprisene er høyere her, sier hun.

En av grunnene til at mange unge ikke vet noe om boliglånsrenten er at de foreløpig bare leier. Erlend Brur (24) og Øyvind Aardal (23) studerer begge og ingen av dem har boliglån. De tror folk på Sør-Østlandet har høyere levekostnader, og opplever derfor større press på økonomien, enn folk fra Nord-Norge. Og de yngre har ennå ikke begynt å bekymre seg.

- De eldre bryr seg kanskje mer. De har penger å tenke på. Mens vi unge, virile menn er så kortsiktige og tenker ikke lenger enn morgendagen, fleiper Erlend Brur.

- Skaff deg de beste løsningene

Utdanning og inntekt kan også påvirke folks bevissthet om boliglånsrenten. Hvis man inkluderte de som ikke har boliglån, viste undersøkelsen at en større andel respondenter med høy utdanning enn de som har lav utdanning kjenner til nivået pluss/minus et kvart prosentpoeng på boligrenten sin. Det samme gjaldt inntekt. En større andel av de spurte som har inntekt på 400.000 kroner eller mer enn de med lavere inntekt vet prosenten på boligrenten sin.

- Jeg ser i andre undersøkelser at bevisstheten øker i takt med utdanning og inntekt. Det er ikke like lett å forstå som aldersfaktoren, sier Jørgensen.

- Jeg sier i alle sammenhenger: Vær bevisst og bruk bevisstheten til å skaffe deg de beste løsningene. Om du har lav inntekt er det ikke noen grunn til å stå med lua i hånda. Snarere er det da ekstra viktig å ta grep for å sikre deg en best mulig fremtid.

Frode Nerdal tror også at de med god utdanning og inntekt har bedre muligheter til å vurdere markedet. På internett kan man enkelt sjekke opp de forskjellige valgmulighetene.

- Hvorfor er det viktig å følge med på nivået på boliglånsrenten?

- Det er klart det er viktig. Har du et lån nå har ett prosentpoeng mye å si, det kan jo bety en ekstra sydentur, ler han.

23. mai 2008

Bunnlån og topplån

For en kreditor er sikkerhet for lånet var viktig fordi kreditt institusjonen ønsker ikke å gå på en kreditt tap. Hvis det er et problem for de som låner til å betale, er det kreditor som har best nytte av privilegiene som først får betalt. Det vil føre til den beste innstillingen, og sikkerhet, er bunnlån / boliglån. Grunnlaget for en bunnlån er en lien på hjem / bolig med de mest Prioriteringer. Vi kan si at marginen mellom bunnlånets størrelse og markedsverdi av en bolig kan være relativt stor. Er en nedgang i markedet er "safety margin" ganske stor før den som har produsert en bunnlån påvirkes. Fordi risikoen er lavere er også renten på en bunnlån lavere.

Topplånet derimot, er på summen mellom bunnlånet og kjøpesummen etter at betalingen er trukket. Det er lett å forstå at den personen som gir et topplån ta en høyere risiko som gjenspeiles i interessen kostnader.

Et eksempel: En eiendom er faste til 2 millioner. kr. En bunnlån av 1,5 millioner. kr og et topplån av 0,5 millioner. kr. Saken med dette er at det bunnlånet kan få tilfredsstillelse først. Vil eiendommen kun bli solgt for 1,9 millioner. NOK er den eneste utlåner som har topplånet som taper penger. Den utlåner som gjør et topplån derfor kreve en høyere rente - hans risikoen er større.


Et bilde som illustrerer ovenfor.

For å få et topplån kreves mange ganger at den som låner, må utføre noen sikkerhet for mer enn bolig. Kan være, for eksempel noen som går på kausjon. Det sier seg selv at det er topplånet å bli betalt av og betalt så raskt som mulig. Nå kan det også være at markedet priser er stigende og verdien av bolig er økende. Muligheten for at hele summen av lån kan være innen bunnlånet deretter på noe / noen år. Hvor mye kan du få bunnlån på? La oss se på et privat belåningsgrad.

En bolig belåningsgrad

La oss se på hvordan utlåner beregner belåningsgraden av en bolig. Som det er utlåner som bestemmer hva som er mulig å låne til bolig som sikkerhet, det kan skille litt mellom ulike kreditorer. Belåningsgraden som regel ende opp et sted mellom 50-80% av markedsverdi. For hytter og eier-okkupert boliger er belåningsgraden ofte lavere enn for eneboliger.

Dwelling belåningsvärde beregnes på grunnlag av den laveste verdien av verdivurdering eller kjøpesum. Selges bolig til en pris av hva det er verdsatt av värderingssumman brukt i beregningen. Er prisen er lavere enn hva hjemmet har en verdi på kjøpsprisen kreditor i beregningen.

Eksempel
La oss godta at kjøpesummen skal betales er 1 500 000 kr, men som bolig har en verdi på 1 200 000 kr. Belåningsvärdet blir da 1 200 000 NOK (den nederste av de to verdiene). Hvis kreditor belåningsgrad er 80% av belåningsvärdet, vil det være mulig å låne 960 000 NOK til bolig som Collateral (bunnlån / boliglån). Ved å plassere et innskudd på 200 000 NOK i exempelköpet ovenfor, slik at gjenværende 340 000 NOK, noe som må tas som topplån. Generelt ekstra sikkerhet for lån i tillegg til bolig

18. mai 2008

Betal årest sommerferie med kredittkort

Om du er en av dem som liker å sy sammen dine reiser selv, er du en av dem som er mest utsatt for å støte på dette. Hvis du bestiller resier hos ukjente reiseselskap, bruk i værtfall kredittkort!

Selskaper som opererer i dags marked stiller ofte uten noen garanti til konkurs. Noe som betyr at om du som kunde skulle være så uheldig å bli utsatt for en konkurs så mister du din reise.
Dette vil føre til at du må betale reisen din på nytt.

Kredittkort begrenser tapet
Om du betaler reisen med et kredittkort hvor du får regning i ettertid stiller du sikrere. Det er derimot ikke alle selskap dette gjelder for, men med mastercard er du sikret. Visa har andre regler.
I tillegg til at du er sikret mot dette får du også reiseforsikring om du bestiller resien med mastercard.


Se etter logoen RGF
Reisegarantifondet refunderer det du har betalt i forskudd hvis reiseoperatøren går konkurs før du reiser, eller dekker hotell og hjemreise hvis operatøren får betalingsproblemer mens du er på ferie. Du får refundert tilsvarende det som reiseoperatøren ikke kan innfri, så lenge operatøren er medlem og du har kjøpt en pakkereise.

Derfor er det viktig at du ser etter logoen til RGF når du bestiller reise. Den blir ofte brukt i markedsføringen til reisesalskapet.

Det er mange kredittkort tilbydere som tilbyr dette, blant Re:member
...

15. mai 2008

MasterCards historie


I 1966 en rekke banker dannet Interbank Card Association. Navnet Master Charge ble lisensiert av ovennevnte California banker fra First National Bank of Louisville, Kentucky i 1967. Med hjelp av New York's Marine Midland Bank, nå HSBC Bank USA, disse bankene sammen med Interbank Card Association (ICA) for å lage "Master Charge: The Interbank Card".

I 1979, "Master Charge: The Interbank Card" ble omdøpt til bare "Grønt Punkt". I begynnelsen av 1990-tallet MasterCard kjøpte den britiske Access kort og Access navnet ble droppet. I 2002, MasterCard International fusjonerte med Europay International SA, et annet stort kredittkort utsteder forening, som i mange år gitt kort under navnet Eurocard.

I 2006, MasterCard International gjennomgikk et annet navn endres til MasterCard Worldwide. Dette ble gjort for å foreslå en mer global skala i drift. I tillegg har selskapet innført en ny bedriftens logo legge til en tredje sirkelen til de to som hadde blitt brukt i det siste (kjent kortet logo, likner et diagram, forblir uendret). En ny bedriftens slagord ble innført samtidig: "The Heart of Commerce".

Hva er et avdragsfritt lån

Hvis du leser denne artikkelen fra bekvemmeligheter av den nylig kjøpt hjemme, er du ikke alene. Fra 2001 - 2005, i USA så de største bolig-boom siden 1950. Lave renter kombinert med nye-funnet formue fra voksende teknologi næringer bidro dørvakt på en bølge av hjemme restaurering og ny konstruksjon [kilde: Chicago Fed]. Eager huset jegere og investorer kjøpt og solgt fast eiendom som aldri før. Sammen med disse faktorene, långivere brukes smart lån til å tillate bare om noen gainfully ansatt enkelte til å realisere sine drømmer om å eie et hjem. En slik praksis er interessen bare (IO) lån.

Houses for sale
Hus til salgs - Justin Sullivan / Getty Images

For salg skiltene i Antiokia, Calif, et fellesskap rammet hardt av Foreclosures når boliger boblen briste. Hjem priser her falt 15 prosent mellom mai og oktober 2007.

Den første ting som er viktig å forstå om hjemme boliglån er forskjellen mellom interesse og prinsippet. Långivere gir homebuyers pengene til å kjøpe et hus for en avgift som er spredt ut over varigheten av lån. Dette er interesse. Prinsippet er det faktiske beløpet av lånet.

Mange antar at en interesse bare lån er en type boliglån. In fact, IO lån er en mulighet som kan være knyttet til alle typer hjem boliglån. Interessen bare alternativet innebærer at den planlagte månedlige boliglån betalingen gjelder bare for interessen del av lån - ikke prinsippet. Det er et alternativ, fordi du kan betale en del av prinsippet om du velger å uten gebyr. Den IO alternativet går til en angitt tidsperiode, vanligvis fem til 10 år.

En annen vanlig antagelse er at IO lån er et nylig etableringen å hjelpe til med å sparke i gang etter september. 11 økonomien. Mens IO lån har definitivt blitt svært populært i de senere år, de er langt fra nytt. Den IO Lånet har faktisk vært rundt i lang tid, har sin første heyday på 1920-tallet. I disse dager, långivere delt ut IO lån som hadde ingen fastsatt sikt, slik at villaeiere til å betale bare på interessen for livet på lån. På slutten av lån, vil hele beløpet ville være grunn, og låntakere vanligvis Refinance. Amerikanerne var interessert i å investere så mye penger som mulig i stigende aksjemarkedet, og IO lån frigjort pengene til å gjøre det. Hva ingen kunne forutse var markedet krasjet i 1929. Homeowners så sine investeringer forsvinne og plutselig ikke hadde råd til å betale sin månedlige hus notatet. Som en følge av det foreclosure satsen steget og mange gang-stabile familier funnet seg hjemløse. Dette hadde en ødeleggende effekt på økonomien, og kombinert med markedet krasjer, førte til Depresjonen [kilde: MSN Money].


Rente-bare lån gjort et stort comeback i første del av det nye årtusenet og fortsette å være svært populært i dag, til tross for leveling eiendomsmegling markedet. I denne artikkelen vil vi se på hvordan IO lån sammenlignet med standard hjemme boliglån. Vi vil også se på om ikke denne type lån er riktig for deg.

13. mai 2008

To nye rentehopp

XLBB Erik Bruce Nordea

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets varsler rentesmell.


Sentralbanken har nå satt opprenten 15 ganger på rad og mye tyder på at dette ikke er siste gang, dette sier sjefsanalytiker erik Bruce i Nordea.

Grunnen til dette skal hvere en økende inflasjon, noe som på sikt vil gjøre Sentralbanken nødt til å sette opp renten nok en gang.

To til
Bruce tror at jordbruksoppgjøret kan være med på å trekke inflasjonen ytterligere oppover. Han spår derfor at renten heves både i juni og august, slik at styringsrenten blir 6,0 prosent.

- Den første kan muligens komme allerede i mai, sier Bruce.

Han trekker frem at husleier og matvarepriser har økt mye.

Sterk valuta
En sterk krone vil etter hvert være med på å dempe prispresset.

- Den første effekten kommer gjennom en sterkere krone som vil trekke inflasjonen ned mot slutten av året og i 2009, sier Bruce.

8. mai 2008

Presentasjon av modellen “The business platform”

Denne artikkelen er et verktøy som kan brukes til ressurskartlegging i unge kunnskapsbedrifter. Ved bruk av denne kan vi kartlegge de materielle og immaterielle ressursene bedriften besitter. Å vurdere en ung kunnskapsbedrift, og måle dens fremtidsutsikter og ressurser er ingen enkel oppgave. Bedriften er i en utviklingsfase og organisasjonen er enda ikke ”satt”. Bedriften er tvunget til å tenke kortsiktig for å komme helskinnet gjennom den turbulente oppstartsfasen. Bedriftens fundamentale mangler blir lett overskygget av problemer i den daglige driften. Forskning viser at en rekke ulike faktorer både individuelle, på bedriftsnivå og i omgivelsene påvirker og former bedriftens utvikling. Denne forskningen viser også at ingen individuell faktor alene eller sammen med andre har sterk, bestemmende påvirkningskraft. De modellene vi har tilgjengelige i dag for denne typen kartlegging har en tendens til å falle i en av disse 3 kategoriene:

1) Forskningsbasert, generaliserbart men ikke handlingsorientert. (Kvantitative forventningsorienterte modeller)

2) Forskningsbasert men lite generaliserbart og i varierende grad handlingsorientert. (Kvalitativ, forståelsesbasert eller handlingsbasert forskning)

3) Ikke forskningsbasert, men handlingsorientert.

Modellen vi benytter oss av her forsøker å ta oss nærmere en situasjon hvor vi kan vurdere å bistå unge kunnskapsbedrifter gjennom en modell som er forskningsbasert, generaliserbar og handlingsorientert Det viser seg at bedrifter som har klart å overleve de første 2-3 årene og gått gjennom flere avgjørende faser, oppnår en stabil plattform de kan utvikle seg videre fra. Denne stabile plattformen er oppnådd når bedriften har utviklet seg tilstrekkelig med ressurser (kapasitet), erfaringer, styring, lederskap og idé. Når dette er falt på plass er bedriften rustet til å gjennomføre og takle fremtidige forandringer i omgivelsene, vi kan da si at de har oppnådd en stabilitet. Klofsten har i tilsvarende forskning nedfelt 8 hjørnesteiner for å bestemme en bedrifts tidlige utviklingsprosess.

Disse 8 er: forretningsideen, produktet, markedet, organisasjonen, kjernegruppens ekspertise, kjernegruppens motivasjon, kunderelasjoner og til slutt andre relasjoner. Hensikten med disse hjørnesteinene er å beskrive utviklingsprosessen på et tidlig stadium på en helhetlig måte på mikronivå. Det omfatter selve utviklingsprosessen (ide, produkt, marked og organisasjon), nøkkelaktører som grunnleggerne, ledelse og styre og strømmen av eksterne ressurser (kunderelasjoner etc.). Tesen i denne modellen er at bedrifter er sårbare i den tidlige fasen og står konstant i fare for å forsvinne fra markedet.
Videre suksess avhenger av hvor godt de takler denne sårbarheten. Startfasen er en av de viktigste fasene for enhver bedrift. De tanker og drivkrefter som blir satt i sving her er avgjørende for kontinuerlig vekst og utvikling av bedriften.

Så lenge ingen dramatiske endringer i bedriftens omgivelser inntreffer, som for eksempel tap
av en nøkkelperson eller dramatiske endringer i markedet er teorien at grad av suksess blir
bestemt av hvor godt bedriften bygger og vedlikeholder sin bedriftsplattform. Bedriften
oppnår en slik plattform ved å tilfredsstille to kriterier: Gjennom å sikre input av ressurser og
utvikle en evne til å styre og nyttiggjøre disse ressursene. Bedrifter som vil vokse seg større
og bli markante aktører i markedet må før eller senere oppnå en slik plattform. Hjørnesteinene
som bedriftsplattformen bygger på må alle nå et visst nivå hvis denne plattformen skal bli oppnådd. Denne modellen er ikke en enkel additiv og kompensatorisk modell. At man skårer
høyt på noen dimensjoner kan ikke nødvendigvis veie opp for klare mangler på andre, og noen ganger er ikke engang middels score på samtlige hjørnesteiner tilstrekkelig. Det som skiller denne forretningsplattformen fra andre forretningsmodeller er at den på en enkel klar måte spesifiserer de hjørnesteinene som definerer den tidlige utviklingsprosessen i bedriften og hva som kreves av hver enkelt del for å overvinne sårbarheten i startfasen.

2. mai 2008

Mye dyrere fastrente

I den siste perioden har renten økt, det er derfor ikke tiden for å binderenten.

BINDE?


Er du en av dem som går rundt å irriterer deg over den høye rente? Vi gir deg en liten oversikt over fastrenten per 29 april 2008 under. Renten vi ser i dag er på et historisk perspektiv veldig lav. Men mye tyder på at det fortsatt vil lønne seg å la renten være flyttende.I denne tabellen finner du tilbud fra de største bankene i Norge. Husk at tilbudene endres ofte.

Lånene blir ikke bare dyrere, de får også strengere betingelser som kortere nedbetalingstid.

Tåler høyere boligrente

Boliglånsrenten har økt med 1,5 til 2 prosent det siste året. Men de fleste har ingen grunn til å frykte dramatiske konsekvenser, mener økonomiprofessor Terje Hansen ved NHH.


- Vi har omlag to millioner boliger i Norge. Av disse antar jeg at de såkalte lavinnskuddsboligene er av størrelsesorden 5000, sier Terje Hansen.

Lavinnskuddsboliger er en betegnelse på boliger med lavt innskudd og høy fellesgjeld.

Det er disse som rammest hardest av høyere boligrente.

- Det er således relativt få som rammes av økningen i boliglånsrenten, selv om det er tragisk for de som havner i et økonomisk uføre, sier Hansen.

Forhåpentligvis vil de få en avtale med långiverne som gjør at den høye fellesgjelden i borettslaget er til å leve med.

- Dette burde også være i bankenes interesse. Alternativet vil være at mange av disse borettslagene går konkurs med de tap det vil innebære for bankene.

Lønnstillegget dekker utgiftene

Lønnsoppgjøret de to siste årene har gitt gjennomsnittsfamilien en inntektsøkning som kan dekke opp for høyere rentekostnader.

- I år har de fleste fått 6 prosent i lønnstillegg. I en gjennomsnittsfamilie, der både mor og far er i 100 prosent jobb, utgjør lønnstillegget kr 40.000. Har familien 2 millioner kroner i lån vil lønnstillegget mer enn dekke de økte renteutgiftene.

- I fjor ble det også gitt store lønnstillegg. Det bør følgelig være en del å gå på før gjennomsnittsfamilien må gå til dramatiske endringer i forbruket for å overleve.

Hansen anslår at renten på boliglån innenfor 60 prosent av markedsverdi vil kunne stige til 7,5 prosent. For lån innenfor 80 prosent av markedsverdi vil renten kunne øke til 8-8,5 prosent. Dette er det ingen dramatikk i, mener han.

3,5 prosent var ekstremt lavt

Økonomiprofessor Terje Hansen.- Hvis folk bruker rentenivået for tre til fire år siden som referanse, så er det ganske malplassert. Vi hadde da en boliglånsrente innenfor 80 prosent av markedsverdi på 3,5 prosent.

- I et historisk perspektiv var dette ekstremt lavt. Slike boliglånsrenter kommer vi nok ikke til å få i fremtiden, tror Hansen.

Hansens prognose på den langsiktige boliglånsrenten er 5,5 prosent innenfor 60 prosent av lånetakst, gitt en prisstigning på 2,5 prosent. Dersom prisstigningen blir høyere vil boliglånsrenten øke tilsvarende.

Må tåle økning

Hansen mener alle som tar opp lån må legge inn at renta kan stige.

- Når du kjøper en bolig må du tåle en renteøkning. Jeg antar at de fleste som kjøpte bolig for 1-3 år siden regnet med at lånerenten kunne øke med 2-3 prosent, sier økonomiprofessoren.

Han tror ikke at man trenger å ta høyde for at renta kan bli 10 prosent hvis man skal låne i dag.

- Nei, det er ikke noe som tyder på det. Mitt tips er at renta vil kunne øke ytterligere med 1 prosent. Vi ser nå rentenedgang og en svakere konjunktursituasjon internasjonalt.

- Jeg regner med at dette vil begrense økningen i boliglånsrenten de neste to årene. Faktisk er det mulig ar den vil begynne å falle om 1-2 år, ser Hansen.


Lenker: Spill, 123spill,gratis spill,1001spill,

23. april 2008

Ditt lån blir dyrere

Rentetoppen kan være rett rundt hjørnet mener ekspertene. Mye tyder på at ved neste rentemøte vil renten settes opp ennå en gang, da håper vi at S. Gjedrem er ferdig.

I raporten som Norges bank presanterte i mars ble det tydelig gjort av vi kunne forvente oss en ny renteøkning nå i april.

Resultatet av dagens rentemøte vil bli publisert i dag kl. 1400.

Hele 10 av 10 økonmoer som er vi har snakket med mener at vi i dag kommer til å få satt opp renten ennå en gang.

Triggerhappy
- Mange er blitt litt for triggerhappy igjen i det siste på å forutsi
rentetoppen, der er noe som har pågått helt siden i fjor sommer blant de
seriøse aktørene. Det er fortsatt «close, but no cigar», som jeg har sagt
siden i fjor høst når det gjelder rentetoppen i Norge etter heving i morgen,
mener Chen.

Matvareprisene bykser oppover.


Full fart i prisene

Hovedgrunnen til at rentne ennå en gang skal opp skyldes den enorme prisveksten vi har sett i norge de siste månendene. For å dempe på dette må renten ennå en gang settes opp med en kvarting. (0,25 %)


Storebrand Kapitalforvaltning og Olav Chen tror ikke dagens renteøkning blir den siste.
Storebrand Kapitalforvaltning og Olav Chen tror ikke dagens renteøkning blir den siste.
Foto: TV 2

21. april 2008

Én av seks tåler ikke flere renteøkninger

En fersk undersøkelse fra SpareBank 1 Gruppen viser at kun 1 av 6 tåler en flere renteøkninger fra sentralbanken. Dette er skremmede undersøkelse gjort blant norske lånetakere.

Smertegrensen ligger med en buffer på kun 2000kr i gjennomsnitt for de som deltok i undersøkelsen.

De som deltok i denne undersøkelsen sier at de må kunne med på luksusgoder som reiser og andre unødvendige gode for å klare å dekke høyere rente.

Mage har brukt den solide lønnsveksten de siste årene til å øke sitt konsum av luksusgoder, noe som nå må kuttes ned på for å klare å dekke boliglån.

For mer info se finans avisen altomfinans

16. april 2008

Varsler boligrente på 8,5 prosent

Jeg tror renten på boliglån til 60 prosent av lånetakst vil stige til 7,5 prosent. Lån inntil 80 prosent av takst vil øke til 8-8,5 prosent, sier professor Terje Hansen ved Institutt for foretaksøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) til Stavanger Aftenblad.

- Historisk sett har boliglånsrenten her i landet ligget på 6 prosent. Når prisstigningen er 2,5 prosent, er et normalt nivå for norske boliglånsrenter mellom 5 og 6 prosent, sier Hansen.

Nå slår imidlertid finanskrisen i USA også inn i det norske bankmarkedet.

- Flere banker, deriblant DNB NOR, har finansiert seg i det internasjonale markedet. Problemer i USA fører til at den marginen som bankene må betale på denne typen lån, har økt, forklarer foretaksøkonomen.

Hansen påpeker at bankene betaler en rente opp mot 7 prosent for disse lånene. Og når innlånskostnadene er så høye, stiger renten til boliglånskundene i Norge. I det internasjonale markedet har alle priser på risiko gått opp. Derfor må banker og finansinstitusjoner som henter penger i dette markedet, betale mer.